Bygg og anlegg

92 prosent av bedriftene i byggenæringen har størst behov for faglærte (NHOs Kompetansebarometer 2025), men mangelen på anleggsarbeidere, elektrikere og tømrere/snekkere er betydelig. Kompetansebehovet for anleggsarbeidere er vurdert til 7,1/10 på tre års sikt og 8,4/10 på to års sikt, for elektrikere henholdsvis 7,2/10 og 8,3/10, og for tømrere/snekkere 7,0/10 og 8,5/10 (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023). Dette indikerer at behovet er akutt på kort sikt, men også vedvarende fremover.

Lærlingordningen i bygg og anlegg ble reformert gjennom Fagfornyelsen (Kunnskapsløftet 2020), som ble tatt i bruk fra skoleåret 2020–2021 (Lærlingordningen i bygg og anlegg, 2023). Likevel er gapet mellom utdanningskapasitet og arbeidslivets behov fortsatt stort. Arbeidsledigheten øker samtidig i samme yrker hvor det mangler arbeidskraft (Framtidige kompetansebehov 2023), noe som tyder på at arbeidsledige ikke har den spesialiserte kompetansen bedriftene etterspør — for eksempel erfaring med nye materialer, digitale verktøy i felt eller bærekraftige byggeteknikker.

Prosjektledere i bygg opplever økende kompetansebehov (7,6/10 på tre års sikt, 6,5/10 på to års sikt), mens IT og digital drift scorer 7,8/10 på tre års sikt og 5,7/10 på to års sikt (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023). Dette speiler at digital prosjektledelse og datadrevet beslutningstaking er blant de viktigste utviklingstrekkene i sektoren (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023).

Digital samhandling på tvers av fag og prosjekter er en sentral driver (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023). Prosjektledere må kunne bruke BIM (Building Information Modeling), digitale planleggingsverktøy og sanntidsoversikt over intern kompetanse for å planlegge og omstille raskt. Samtidig krever regelverk og dokumentasjon (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023) at prosjektledere behersker kvalitetssystemer, internkontroll og rapportering — kompetanse som ikke alltid er på plass hos de som rekrutteres til rollen.

Store foretak med over 500 ansatte må fra regnskapsåret 2023 rapportere om taksonomikompatible aktiviteter (Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet, 2023). Dette krever forståelse for seks klima- og miljømål: reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning, bærekraftig bruk av vann, sirkulærøkonomi, forebygging av forurensning og beskyttelse av naturmangfold (Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet, 2023). Bærekraftskompetanse, inkludert forståelse for miljøkrav og utslippsrapportering, er en sentral driver i sektoren (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023).

Norge kan gå mot kraftunderskudd allerede om tre-fire år (Kraftløftet, 2023), og halvparten av energien som brukes i Norge er fortsatt fossil (Kraftløftet, 2023). EPBD-direktivet (Energy Performance of Buildings Directive) stiller krav til energimerking og energistyring i bygg, noe som krever kompetanse hos både prosjektledere, ingeniører og håndverkere. Estimert behov for 13 000–115 000 sysselsatte i utvalgte yrkesgrupper innen 2030 for det grønne skiftet (Kompetanse- og kunnskapsbehov for det grønne skiftet, 2022) viser at kompetansegapet allerede er betydelig.

Sabotasjeforsøk i Norge vurderes som sannsynlig i 2025, og NSM understreker at virksomheter må iverksette forebyggende tiltak umiddelbart (Risiko 2025, 2025). Innsidetrusselen er reell og har skjerpet seg de seneste årene (Risiko 2025, 2025). For byggenæringen, som har over 400 000 ansatte (BNL, 2025) og arbeider på kritisk infrastruktur, er kompetanse i sikkerhet, HMS-praksis og internkontroll avgjørende.

Kvalitet og internkontroll er en sentral markedskategori koblet til sektoren (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023), drevet av ISO-sertifisering og internkontrollkrav. Regelverk og dokumentasjon er et viktig utviklingstrekk (Kompetansebehov i byggenæringen, 2023), og bedrifter må sikre at ansatte forstår både juridiske krav og praktisk gjennomføring av sikkerhetstiltak.